Superlim - Tesfa - håp

Go to content
LES HISTORIEN OM SUPERLIM GUTTEN

På mandag flyttet vi også en ung gutt fra intensivavdelingen til vanlig sengepost, han hadde nå ligget der i en ukes tid. Det var gledelig at han nå hadde blitt så frisk at han kunne flyttes. Denne gutten hadde fått en 100 kgs bomulls-sekk mot seg, falt og slått hodet kraftig. Han kom til sykehuset nærmest bevisstløs, uten språk, uten syn. Det viste seg raskt at han hadde fått et brudd i hodeskallen, en sprekk som gikk i midtlinjen bak ned mot ryggraden. Han tok ikke til seg mat og vi var nødt til å lage en gastrostomi, det vil si et hull i magesekken og ut hvor vi puttet inn et vanlig urinkateter som foreldrene helte suppe, te og brus inn i. Det var eneste maten han fikk i flere dager.

Det største problemet var sprekken i skallen der det til tider fosset ut cerebrospinal-væske som er den væsken hjernen og ryggmargen flyter i. Gutten fikk hjernehinnebetennelse og måtte ha kraftig antibiotika intravenøst. Lekkasjen av cerebrospinal-væske gav seg ikke og jeg opererte ham i forrige uke. Vanligvis vil jeg lage borrehull, sage ut og fjerne en bit av skallen, reparere hjernehinnen og legge tilbake skallebiten. Dette kunne ikke jeg gjøre på denne gutten på grunn av den vanskelige plasseringen av bruddet. Jeg kom derfor på ideén om å bruke vevslim, og fant en tube vevslim på lageret - men, den var dessverre helt inntørket. Under operasjonen, mens gutten lå i narkose, sendte jeg derfor en av sykepleierne ut på markedet for å kjøpe superlim. Limtuben ble vasket i alkohol, en bønn ble sendt til vår Far i himmelen og deretter limte jeg sprekken i skallen med superlim.

Bildet viser hjernekirurgen med superlim. Til opplysning må nevnes at superlim inneholder samme stoffer som også brukes som vevslim i vanlig kirurgisk praksis. Etter en dag eller to var lekkasjen av cerebrospinalvæske minimal, gutten dro selv ut gastrostomi kateteret, begynte å spise, kunne se og kommuniserte med enkle ord til foreldrene. Nå håper jeg bare at han ikke får varige mén av den kraftige hodeskaden.

Med vennlig hilsen

Bjarte T Andersen
Back to content