Thorax - Tesfa - håp

Go to content
HISTORIEN OM EN TRAFIKKULYKKE

Onsdag ettermiddag kommer det en ny trafikkskadet pasient. Denne gangen fra en by 650 km fra Soddo. I fjor fikk jeg også en pasient fra samme by etter en trafikkulykke. Denne gangen er det en Isuzu lastebil som har veltet, flere mennesker omkom, flere ble skadet og sendt til ulike sykehus.

Vår pasient satt på taket på førerhytta og brakk høyre overarm samt at han fikk en lungeskade. Det tok 6 timer før han kom til det lokale sykehuset, der tok de røntgen av lungene som viste sammenfallt høyre lunge under trykk. Det er en veldig alvorlig tilstand som krever at man raskt legger inn dren mot lungen. Hos vår pasient var hjertet skjøvet over mot venstre side og venstre lunge trykket sammen av det høye trykket på høyre side. Det ble lagt inn dren, men pasienten ble ikke bedre. Et døgn etter skaden leier familien en privatbil og kjører 650 km til Soddo. De brukte halvtannet døgn på reisen. Under turen har pasienten vært bevisst og kunnet snakke, men hatt store problemer med å puste. Like før de kommer til Soddo blir han bevisstløs.

Tilfeldig kommer jeg inn på intensivavdelingen der pasienten har havnet, sykepleierne bagger ham og gir ham oksygen. De forteller meg at ved ankomst var metningen 16%. Det er et mål på hvor mye oksygen de røde blodcellene frakter rundt, hos friske vil metningen være 95 % og høyere. Til tross for oksygen og bagging får vi ikke metningen opp til mer enn 40%. Det er tydelig at han fremdeles har sammenfallt lunge under trykk og jeg legger derfor med engang inn to grove venekanyler i brysthulen og går videre med å legge inn nytt thoraxdren. Det er hektisk og vi står midt i gangen på intensivavdeling med andre pasienter og pårørende rundt oss. Anestesisykepleierne klarer å intubere pasienten og vi flytter ham til operasjonsavdeling. Her må vi tenke raskt, metningen er ikke mer enn 50% og jeg setter sug direkte på drenet uten at det hjelper.

Det er ikke annet å gjøre enn raskt å åpne brystkassen og jeg gjør derfor thorakotomi og finner at deler av lungen er ødelagt, "Ja!" tenker jeg, "det er enkelt å fjerne en del av lungen og dermed reparere skaden". Men når vi ser mer i dypet fosser det luft ut av et digert hull i hovedluftrøret til høyre lunge. Jeg setter en klemme over luftrør og blodårer til lungen, putter fingeren min i hullet og sier til assistentenlegen: "Pray Ronald, pray!" Med fingeren i hullet og klemme på plass stiger metningen raskt til nesten 100%. Anestesisykepleieren klarer så å legge ned tube i venstre lunge slik at vi kan ventilere bare den og ikke den skadede høyre lunge. Med fingeren min i hullet kjenner jeg tuben gli forbi, så nært er hullet deling av luftrøret til høyre og venstre lunge.

Til glede for dere som ikke er så bevandret i lungenes anatomi, har jeg lagt ved et bilde. Skaden satt ved "right main bronchus" der "right superior lobar bronchus" var revet av og hullet gikk helt inn mot deling av luftrøret til høyre og venstre lunge.

Jeg kommer ikke til for å reparere skaden og vi blir derfor nødt til å fjerne hele lungen. Det går greit, og metningen holder seg stabil rundt 94 – 96% under operasjonen og dagene etterpå. Dessverre våkner ikke pasienten etter operasjonen og fredag kveld dør han. Det er jo en svær operasjon, og det er vanskelig å vite hvor lenge hjernen hans har vært uten oksygen. Sannsynligvis har han fått en hjerneskade på grunn av for lite surstoff i blodet og døde på grunn av det.

Så uken begynte med tre dødsfall og sluttet med ett. Samtidig så blir så mange liv reddet, ved dette sykehuset og ved alle andre sykehus rundt i landet. Det er et skrikende behov for helsepersonell, og jeg føler spesielt behovet for kirurger som også kan traumekirurgi. Dødelighet etter trafikkulykker her er altfor stor, og det er unge friske mennesker som dør. Det er derfor så meningsfullt å være her, selv om jeg ikke lykkes i alt jeg gjør- langt i fra – så er det stadig noen som vi kan redde, eller hjelpe til et noe bedre liv. Det er flere mindre dramatiske operasjoner denne uken, som også redder liv. Operasjon for tyfoid perforasjon, invaginasjon av tarm, sammenvoksninger av tarm. Uten disse operasjonene vil også mennesker dø, og for meg å være ved Soddo Sykehus hvor jeg kan delta i å lære opp afrikanske kirurger til å gjøre slik operasjoner, er virkelig en plass der jeg trives og er trygg for at det er en del av Guds plan for min legegjerning.

Med vennlig hilsen

Bjarte Tidemann Andersen
Back to content